Tre mynter

Til den som måtte sneie innom her...

Våren tok meg med storm for noen måneder siden, og bloggingen gikk fullstendig opp i røyk. Uteliv med unger og hagestell!

Denne bloggen kommer til å hvile en stund, kanskje en veldig god stund, men jeg åpner en ny blogg i kveld på adressen www.tremynter.blogspot.com. Den er knyttet til et prosjekt jeg skal gjøre for Norsk Quilteforbund. Det dreier seg om å utvikle personlige bilder, om applikasjon og meditasjonsteknikker, men kanskje mest av alt om å utforske hva vi har inni oss. Jeg har alltid vært opptatt både av kreativitet/søm/farger og av indre utvikling, og i dette prosjektet vil jeg føre dem sammen. Det å skape er jo nøyaktig samme ting som å leve!

Har du lyst, så vær med og del tanker på denne bloggen. Om ikke annet kan du finne mye fin kunnskap om tarot der etterhvert. Beste hilsen fra Ida!

Knoppefryd

Trengs ikke alltid så mye for å gjøre en hageglad glad ;). Se bare her!



Unnselige greier, ikke sant? Men... knoppene tilhører magnoliaen min, avskrevet som umulig allerede da den ble plantet i fjor høst. "Æsj hvorfor gjør jeg dette, evig optimist, og så magnolia, snakk om å hive spenn ut av vinduet." Men!!!!! På kikke-etter-knopper-og-blader-turen i hagen forleden spottet jeg altså disse. Lysegule dunegg på magnoliakvistene... Den lever! Den lever! Den har hælt ut 23 blå i vinter. Og ganske snart BLOMSTRER den - i hagen min!!!!!!!!!

For å si det med Luigi i min sønns elskede bil-tegnefilm: "Jeg er vill med ekstatisk forventning!!!!!!!!!!!!!"

....kanskje jegtar feil? Kanskje er ikke magnolia en sånn frysepinn som jeg trodde? Uansett: Jeg gleder meg VELDIG til blomstershowet!

Indigoleta

Akva/indigo teppe ferdig. Sukk!



Det ble rolig kanting og quilting i en mørk lilla farge som holder det hele sammen. Blomster, spiraler... og paljetter, selvfølgelig. Har paljetter på hjernen. Elsker dem!



Kantene er brede, som vanlig hos meg, og i lun, fyldig ull.

Slikser det ut på litt avstand:



Og alle ting har sin bakside. Denne her er ikke av de verste.



Lyseblå bomull, mørk lilla quilting. Blomster og slyngstengler fra en bok med art nouveau-mønstre.

Deilig å legge bort denne fargekombinasjonen nå. Vakker, men innadvendt og litt tyngende, i alle fall for meg. Har mer bruk for aktiviserende rød-oransje-gul jeg, og for å være ute i våren. Knoppene står bristeferdige både her og der ute i hagen nå, og hvis ikke hunden spiser opp alle tulipanhodene, så blir det snart blomstring i bedene. Vår! Vakreste ordet i verden!!!!!

Papaya

Jeg er hekta på laks for tida. Laks, aprikos, papaya - kjært barn har mange navn.



Starten på et nytt arbeid! Fikk lyst til å quilte sateng. Håndquilte förstås. Med grønn tråd. Og hva skulle det bli, mon tro? Mange damer har det med vesker. Men æsj så mye plunder med montering! Da er puter enklere... Ikke får jeg nok av dem heller, det er kos å bytte farger i heimen. Så det ble pute. Igjen.



Støtte på en inngrodd håndarbeids-ide underveis! Den lød slik: "Håndquilting er alltid finest". Jeg trodde aldri jeg skulle plukke opp håndquilt for å erstatte den med maskinsøm, men det har jeg altså gjort nå. Gøy! Ikke å plukke opp, da, det er i sannhet noe herk, men å finne ut at gamle sannheter man har trodd på ikke alltid holder vann. Det er stor stas. Synes jeg. Morna binding, velkommen frihet!



Sateng skinner så innmari. Før jeg startet var jeg sikker på at det ville bli superfint med håndquilt på sateng, men nei, det ble det egentlig ikke. Det ble mer rotete enn vakkert.

Fant ut at hvis bladene i mønsteret skulle synes i det hele tatt, så kunne ikke stilkene være håndquiltet også. Det ble bare grøt. Så det ble maskinsydde stilker/snurrer og håndsydde blader. Motsetninger har det jo med å framheve hverandre.



Så da ble det papayapute i lin og sateng!

Men håndquilting er vakkert, selv om sateng ikke var noe optimalt materiale. Neste prosjekt blir med en orangegul crinklet sak, polyester/viskose muligens, og tråd i syrin og lilla. Kanskje det blir kombinasjon av håndquilt og maskin nå også, for teknikken ga mersmak.



Ønsker alle en herlig og fargerik helg!

MyLock!!!

Dette er rakkeren Jason, 3 år og med ny genser i dag. Fordi...



...denne vesle tuppa her har stått i ukevis og ventet på å bli testet ut. Today was the Day! Aldri verken sett eller prøvd en overlockmaskin før, så det ble mye finlesing av instruksjonsbok i dag. Samt et prøveprosjekt i ekte syblogg-ånd: Redesign genser til småtass.

Så får jeg jo en anledning til å vise fram min fine gutt samtidig!

Jason hadde lenge, lenge ei pysjbukse med gravemaskiner og lastebiler på. Han hadde den så lenge og elsket den så høyt at den til slutt lignet mer shorts enn bukse til ham. Og i dag ble den altså ermene til en genser, sammen med en grønn sak fra mitt eget skap som har krympet i vask.



Jason ble storfornøyd. Han tok prompte sitt grønne vidunder i bruk, og klagde ikke på det som ble dagens varme potet for mitt vedkommende: At en overlock ikke syr stikninger. Oi, så lang undertegnede ble i maska da hun oppdaget at det trengs enda en maskin for å få til sånt!!!!



Det er mye man skal lære her i verden, altså. Så mens Jason skyller ut melk, krabber jeg forsiktig inn i trikotsømmens mysterier. Rar følelse. Lenge siden sist. Følelsen av å være helt ny, helt fersk på et felt der du vet at du må erverve masse kunnskap, jobbe deg opp og gjøre erfaringer før det vil funke årntli bra.

Skulle gjerne hatt den kunnskapen nå med en gang, jeg!!! Men det er bare å brette opp ermene og sette i gang. Coverlock bestilles i kveld, og så kan Himmelblå glede seg til freshe stikninger på neste prosjekt...

Soloppgang en vintermorgen

Teppe ferdig!!!

Jeg synes det ble bra.



Materialer: Lin, bomull, polyester, silke... alt fra kanvas til hekling og strikk. Og, ikke å forglemme, paljetter og fuskpels. Litt glam er så deilig!!!!



Det er en selsom sak å være kunsthåndverker i Norge. Bare paljettsømmen på dette teppet, format 1,6 x 1,5 meter, tok en stiv arbeidsdag, og koster mer enn ferdige, nydelige asiatisk sydde tepper. Sukk. Hver gang jeg begynner på sånne store ting lover jeg meg selv at dette blir siste gangen. Og hver gang jeg slutter et arbeid, har jeg ti nye i hodet som verker etter å bli virkelighet... farger er det fineste som fins!

Inspirasjonen til dette teppet var en januarmorgen med isvidde, kulde og soloppgang. Derfor hvit quilting, hvitt bakstykke, hvit kanting.



Fuskpels kan faktisk vaskes. Lovte de i butikken! Verre med paljetter etter mormor, kanskje...



Nå er det tid for hurra-jeg-er-ferdig-kakao!!!! Og i morgen venter min nye overlock på å bli prøvd for første gang. Livet er bra!!!!!!!

Sjarmør i pels

Det snødde på Torp i dag. Veldig lokal byge. I stua mi.

Langhåret pels! Et forrykende materiale, på mer enn èn måte! Aldri opplevd noe lignende. Hårene bare FLYR! Flyr flyr flyr, og lander overalt. Over alt.

Men! Når bare skyen får lagt seg, så tror jeg effekten blir bra.



Tilgi bildekvaliteten, eller, rettere, den manglende kvaliteten. Kanskje speilrefleks hadde vært noe??? Og long-arm quiltemaskin!!!!! Min ellers medgjørlige symaskin er lei hestekjøring nå. To store tepper til quilting på rappen, nå gidder den ikke mer og fusker stygt. Nok for denne gang.

Og mens maskinen hviler, kanter jeg teppe med pels. Toner av Grieg, malende katt foran meg og sovende barn i etasjen over - livet er godt.

Resteparty

Det blir som regel restelapper når jeg syr store tepper. Og det frister ofte mer å pusle med restene enn å ta fatt på en stor quiltejobb. Rester skal brukes opp de også???!?

Ble pute denne gangen. Tre generasjoner på ett brett: Blonde, paljetter, stein og kjolestoffer etter mormor, kordbukse etter mamma og avskjær etter søm av velurgenser til meg selv. Sånt liker jeg. Og jeg tipper husets tyggegale valp vil like duskene og paljettpynten. Klar, ferdig, knask!!!!

Indigo indigo

Det har gått i indigo om dagen, indigo og akva. Her var utgangspunktet:



Og slik har det etterhvert blitt:



Det er en innadvendt fargekombinasjon, dette, og det merker jeg mens jeg jobber med den. Den har mye med kontakt innover å gjøre, med sjelen, indigo, og hjertet, grønt. Det er en kjærlig, høysinnet og meditativ kombinasjon, men innslaget av akva har med seg et element av kommunikasjon også. Grønt og blått blandet er sannferdig kommunikasjon, kommunikasjon av indre sannhet. Formidle og lytte.



Jeg blir tatt på senga hver eneste gang over hvor innmari lang tid det tar å sy sammen lappene i et teppe. Dette er ikke av de største, men likevel, dagene flyr!



Nå er lappene ferdigsydd og tiden kommet for quilting. Gruble gruble. What to do denne gangen? Kanskje et helt enkelt over-all mønster i mørk lilla tråd, siden teppet er urolig nok i seg selv, eller kanskje påsydde paljetter gjennom alle lag i stedet for quilting? Tankene går, den som lever får se.

Kurshelg med glade lapper

Jeg holdt kurs i regi av Saltnes husflidslag i helgen. Emnet var lappesøm med utradisjonelle stoffer, og deltagerne hadde med et eldorado av silke, sateng, kord, polyestere, velur, hekling, filering og så videre... Kort sagt så hadde vi alle en strålende og inspirert helg!!!!!



Her er Mariannes gule duk. Den begynte svært søtt, som bildet under viser, med yndig fløyel, silke, gjennombrutt gardinstoff, engelsk blonde... Men plutselig satte Marianne giret i fri, fant fram koksgrå tråd og brøt helt med det søte i quiltingen sin. Duken ble en original miks av søtt og tøft, tradisjonelt og fritenkersk.






Her er brede kanter med hekleblonde rundt lapper i oppløftende blått, turkis og sand...



... og applikerte fløyelshjerter med perlesøm på Lises duk.



Helgens morsomste: Avlagte boxershortser ble til pute sammen med lin, kord og vadmel.



Pute med midtparti av lapper i silke, sateng med mere. Svart innramming som senere fikk kantstikninger i farger fra midtstykket.



Quilting på gang. Lapper i fôrsilke, nervøs fløyel og bomull samt ymse funn fra Fretex. Damen hadde knapt quiltet før, og jeg var imponert.



Inger Lise bobler i vei. Bobler er et populært quiltemønster på kurs. Selv ble jeg glad over å få demonstrert den ånklie måten å sy 45 graders hjørner på av Inger Lise!!!



Vidunderlige blåfarger valgt ut av en nydelig dame med masse harmonisk blå energi i seg. Denim, ulike silker og bomull, hvis jeg minnes rett.

Det er like artig hver gang å se en kursgruppes dynamikk, det er aldri likt. Denne gangen var energien vennlig, åpen, mottagelig, interessert, glad og villig til å søke nye veier og løsninger. Vi koste oss glugg alle sammen. Hvis noen av dere kursvenner kikker innom, så skal dere ha hjertelig takk for engasjement og vennlighet!!!!!!

Viola da gamba

Oscar Wilde skal ha sagt noe om at sansning uten sjel er like lite verdt som sjel uten sanser. I en mer elegant formulering, selvsagt, han hadde jo på vei inn i USA intet at fortolle foruten sitt geni. Men uansett eleganteri eller ikke, det der med sansene og sjelen er sant.

Sjelens farge? Indigo. Eller, ikke egentlig sjelens farge, men fargen for kontakt med sjelen. Intuisjon, supersanser, mediumistiske evner: Indigo.



Og fargen for sanselig nærvær? Oransje. Glede, nytelse, kropp, varme, tilstedeværelse i smak og lukt og syn og hørsel... barnlighet og spontanitet, jordiskhet!

Jeg har hatt lyst til å kombinere de to i et teppe en stund. Indigo stoffer med oransje quilting. Begynte å legge ut indigo stoff. Men så tok liksom de fiolette over...



Men det var ikke egentlig det jeg var ute etter. Fiolett er en annen historie. En historie om inspirasjon og skaperkraft, men det var ideen og sanser og sjel jeg ville forfølge.

Da dukket et vidunderlig vakkert blomstret stoff fram fra bunken. Med forgylling og det hele. Og dermed var det oransje løpet kjørt, i alle fall for denne gang. Sånn kan det gå!



Det blir indigo og akva i stedet. Klipping pågår. Mere følger!

Vinterblomstring

Var fest i heimen forleden. Ballonger i hagen - og blomster i potta. Vinterblomster. Noe må man finne på mens man venter på at de virkelige blomstene skal driste seg fram!!!!!

Rett skal være rett: Ideen er ikke min. En nabo i et standsmessig kastell har store, stilige kar på trappa proppfulle av knusktørr lyng fra i fjor og vakre, sobre silkeroser. De gjør bare så indelrig susen, de rosene, og med nydelige lysslynger dandert omkring til jul. Min variant er, vel, mer IKEA for de spisstungede, eller mer livlig for dem med et velmenende sinnelag. Lyser opp gjør de nå uansett, blomstene!

Magikeren

Tekstilbilde ferdig i dag. Kort I i tarotstokkens store arkana: Magikeren.



Min versjon er sterkt Rider-Waite-inspirert, men med noen variasjoner.

Slik jeg opplever Magikeren, er han et menneske som evner å bli inspirert. I bildet mitt tar han imot kraft fra himmelen med den ene hånda...



... transformerer dem, koder dem så og si over til et jordisk språk, og manifesterer dem deretter i fast form.



I tarotbøker fokuseres det ofte på at Magikeren er innbegrepet av maskulinitet, fordi han manifesterer. Magikeren står for vilje til å skape. Og det er rett nok! Min Magikers "skapende hånd" har da også en klart bydende positur. Magikeren vil. Men en sann Magiker vil ikke bare sitt eget. En sann Magiker er åpen for veiledning, ideer, inspirasjon og kraft ovenfra, og har således også feminine egenskaper. Han tar imot! Og gir ut. Mottar, og skaper.

For meg er Magikeren et kretsløp. I Magikeren løper den personlige viljen sammen med universets. Det er ikke kun sin egen, personlige kake han meler, men selve skaperkraftens. Han får, og gir ut. Får, og gir ut. Igjen. Og igjen. Jeg har villet vise dette gjennom fargene i bildet. Magikeren får universell inspirasjon gjennom kronechakraet i form av lilla energi. Den strømmer gjennom solar plexus, det personlige selvet, hvis energi er gul. Og med et sterkt, jordet rotchakra med sunn rød energi, evner Magikeren å gjøre virkelighet av sine idèer.



I bakgrunnen sees sverdet, mynten, begeret og staven som symboliserer de fire elementene i tarotstokken. Sverd står for mental bevissthet, mynten for materie, begeret for emosjoner og staven for ren, fysisk livskraft. Det er disse fire grunnformene for energi vi mennesker lever gjennom på jorden, og det er dem Magikeren skaper sin verden med.

Det er rart. Allerede før min Magiker var ferdig, hadde jeg nye bilder av ham i hodet. Sterkere, mer maktfulle og med mer bevegelse. Men... jeg vet at jeg ikke vil få til å lage dem. Det er en pine, det der. Å ha ideer man ikke greier skape om til form. Men men! Jeg er nå uansett glad for inspirasjonen - og for at det tross alt henger en Magiker på kjøkkenveggen min.

Mere Josephine

Sykt barn... sykt barn... sykt barn... det er til å bli klin kokos hoppende sprø av. Sprø! Sprø! Sprø!!!!

Men gudskjelov og takk, selv de mest snørrete, hostende, survete unger sovner til slutt for natta. Og man er jo ikke annerledes skapt enn at man elsker det vesle vesenet for den lysalven det er, midt i syting og snørr:



"Sunbeam" av Josephine Wall.

Jeg liker Josephine Walls bilder! New age-kunst er ofte flat og kitchy. Josephine Wall balanserer på den eggen hun også, mellom skjønnhet og kliss, med varierende utfall. Men på en kveld som denne, etter 13 seige timer som tåretørker, rompevasker, albert-leser, konfliktmegler, massør, kokk, servitør, påkleder og alt det andre man gjør som forelder til et lite barn, gjør Josephines bilder godt.



"Silken spells"

I alle fall for meg.



"Dragonship"

Og jeg tenker det er ikke bare jeg som er trøtt og kjei og trenger til noe vakkert og lett i en vinterkveld????



Bildet over er "Butterfly tree". Jeg kjenner meg igjen i måten hun lar skapninger ta bolig i hverandre på; blader blir til sommerfugler blir til blader, og et menneske lever i treet. Slik har jeg også alltid opplevd naturen.

Takk til Josephine Wall som løfter min trøtte kveld, og takk til deg som kikker hit! Jeg håper du liker bildene, du også. Vil du se flere, trykker du her. Natta!

Sting på sting på sting på...

I fjor høst fikk jeg lyst på et nytt broderi. Noe vakkert, inspirerende og gjerne litt tidkrevende. Jeg synes det er ok at noen ting tar tid. Det ble "Nature`s embrace" av Josephine Wall:



Sett noe så vakkert!!!! Britiske nettbutikker har alt en brodøses hjerte kan begjære. I korssting teller dette bildet 400 x 500, blir ikke det 200 000 - guriland. Det blir 400 000 enkeltsting. Dette vil definitivt ta sin tid! Mønsteret strekker seg over 50 A4 sider... og antallet nyanser er, vel, slik at det lønner seg å dobbeltsjekke for hver ny tråd.

Men det kan gå troll i sting. Hvem vet om ikke Himmelblås eføymann dukker opp idet siste tråd festes? Her er bare å svinge nåla, gitt!!!!!

Myk og hard

Det er himla artig å følge barn, astrologisk sett, mener jeg. Traff nylig ei lita jente med Månen i Krepsen. Og ja, hun er myk og tander, rolig, hensynsfull, følsom, medmenneskelig og alt man forbinder en Krepsemåne med. Men. Frøkna er født med Mars-kvadratur til Uranus også. Og det er en ganske annen historie!

Da jeg så kartet hennes første gangen, grublet jeg endel på hvordan disse to faktorene kunne fungere sammen. Nå begynner det å bli synlig. Vesle Jente er myk og villig - helt til noen går over grensene hennes. Da er hun ikke mye myk lenger, da smeller det! Uten betenkning, uten nøling og uten skam. En lekekamerat kommer litt nærmere enn hun liker, litt fortere enn hun liker, og da sier det: PANG.

Artig, det. En hensynsfull frøken med baller. Jeg ser henne for meg om 20 år, et fullkomment bilde på tradisjonell femininitet med blafrende vipper over nedslått blikk. Men oi. Kveldens kavaler går for raskt fram, og saft inderlig suse, der sitter han bums på dansegulvet med kul i skallen.

God helg alle, med eller uten Uranus-kvadratur!

Quilteklar!!!

Det er teppe på gang i Himmelblås hus... Startet med et ønske om å sette grove, naturhvite strukturer opp mot blanke, skinnende soloppgangsfarger. Men hvem har førti sateng/silke-stoffer i oransje-korall-rosa liggende på vent til enhver tid???? Så det ble ikke sånn. Men det kan bli fint likevel!

Teppet er ganske stort, 1,5 x 1,5 omtrent, så det blir en Jobb å quilte. Er foreløbig i grubleboksen. Tenker på å kante hele stasen med hvit rufsepels, og så quilte hvite soler kanskje... men her er intet avgjort. Krever alltid litt ekstra GO FOR IT GIRL å starte quiltearbeidet av såpass store tepper!

Mere soloppgang

En gang for lenge, lenge siden fikk jeg en hekleduk. Ikke helt ferdig, riktig nok, men pytt, det mente giveren at jeg sikkert ville fikse på en femøring. Jeg mente det selv også. Helt til jeg sto i garnbutikken og så at garnet som trengtes heller burde kalles for sytråd. Jeg mistet motet der og da.

For et par uker siden dukket duken opp i en skuff, like miserabelt halvferdig og ubrukt som da jeg fikk den. Og så fant jeg bare ut at det er for ille å ikke nyte slike vakre håndarbeidet, og har man ikke tid til å hekle tusen stjerner, så har man kanskje tid til å montere en duk?

Så det ble soloppgangsduk i heimen. Heklestoff montert med border i lappesøm og et artig korallfarget stoff etter min forlengst avdøde mormor. Hekling er VAKKERT! Og det blir ikke mindre vakkert av å kombineres med stoff, faktisk!

Å quilte fløyel

Fløyel!!! Gubban, for en opplevelse å quilte. Det er sylv og smaragd, sukkertøy og nonstop. Veldig deilig å holde på med, og vakkert blir det!

Gikk igjennom en veskeoppskrift i dag, til et kurs jeg forbereder, og det var jammen et bra tiltak. Der var det feil, gitt. Er såp himla fort gjort! Ble bølgekant øverst, synd, for jeg liker materialmiksen: Quiltet bomullsvelur, epleblomstret bomull og grov rålin. Litt frisk vårfølelse mens snøfjonene fyker der ute!