En gang for lenge, lenge siden fikk jeg en hekleduk. Ikke helt ferdig, riktig nok, men pytt, det mente giveren at jeg sikkert ville fikse på en femøring. Jeg mente det selv også. Helt til jeg sto i garnbutikken og så at garnet som trengtes heller burde kalles for sytråd. Jeg mistet motet der og da.
For et par uker siden dukket duken opp i en skuff, like miserabelt halvferdig og ubrukt som da jeg fikk den. Og så fant jeg bare ut at det er for ille å ikke nyte slike vakre håndarbeidet, og har man ikke tid til å hekle tusen stjerner, så har man kanskje tid til å montere en duk?
Så det ble soloppgangsduk i heimen. Heklestoff montert med border i lappesøm og et artig korallfarget stoff etter min forlengst avdøde mormor. Hekling er VAKKERT! Og det blir ikke mindre vakkert av å kombineres med stoff, faktisk!
Så lurt! Ble jo kjempefint! Enig i at hekling er nydelig, spesielt når det er heklet i tynt garn:-)
SvarSlettKlem