Viola da gamba

Oscar Wilde skal ha sagt noe om at sansning uten sjel er like lite verdt som sjel uten sanser. I en mer elegant formulering, selvsagt, han hadde jo på vei inn i USA intet at fortolle foruten sitt geni. Men uansett eleganteri eller ikke, det der med sansene og sjelen er sant.

Sjelens farge? Indigo. Eller, ikke egentlig sjelens farge, men fargen for kontakt med sjelen. Intuisjon, supersanser, mediumistiske evner: Indigo.



Og fargen for sanselig nærvær? Oransje. Glede, nytelse, kropp, varme, tilstedeværelse i smak og lukt og syn og hørsel... barnlighet og spontanitet, jordiskhet!

Jeg har hatt lyst til å kombinere de to i et teppe en stund. Indigo stoffer med oransje quilting. Begynte å legge ut indigo stoff. Men så tok liksom de fiolette over...



Men det var ikke egentlig det jeg var ute etter. Fiolett er en annen historie. En historie om inspirasjon og skaperkraft, men det var ideen og sanser og sjel jeg ville forfølge.

Da dukket et vidunderlig vakkert blomstret stoff fram fra bunken. Med forgylling og det hele. Og dermed var det oransje løpet kjørt, i alle fall for denne gang. Sånn kan det gå!



Det blir indigo og akva i stedet. Klipping pågår. Mere følger!