Resteparty

Det blir som regel restelapper når jeg syr store tepper. Og det frister ofte mer å pusle med restene enn å ta fatt på en stor quiltejobb. Rester skal brukes opp de også???!?

Ble pute denne gangen. Tre generasjoner på ett brett: Blonde, paljetter, stein og kjolestoffer etter mormor, kordbukse etter mamma og avskjær etter søm av velurgenser til meg selv. Sånt liker jeg. Og jeg tipper husets tyggegale valp vil like duskene og paljettpynten. Klar, ferdig, knask!!!!

Indigo indigo

Det har gått i indigo om dagen, indigo og akva. Her var utgangspunktet:



Og slik har det etterhvert blitt:



Det er en innadvendt fargekombinasjon, dette, og det merker jeg mens jeg jobber med den. Den har mye med kontakt innover å gjøre, med sjelen, indigo, og hjertet, grønt. Det er en kjærlig, høysinnet og meditativ kombinasjon, men innslaget av akva har med seg et element av kommunikasjon også. Grønt og blått blandet er sannferdig kommunikasjon, kommunikasjon av indre sannhet. Formidle og lytte.



Jeg blir tatt på senga hver eneste gang over hvor innmari lang tid det tar å sy sammen lappene i et teppe. Dette er ikke av de største, men likevel, dagene flyr!



Nå er lappene ferdigsydd og tiden kommet for quilting. Gruble gruble. What to do denne gangen? Kanskje et helt enkelt over-all mønster i mørk lilla tråd, siden teppet er urolig nok i seg selv, eller kanskje påsydde paljetter gjennom alle lag i stedet for quilting? Tankene går, den som lever får se.

Kurshelg med glade lapper

Jeg holdt kurs i regi av Saltnes husflidslag i helgen. Emnet var lappesøm med utradisjonelle stoffer, og deltagerne hadde med et eldorado av silke, sateng, kord, polyestere, velur, hekling, filering og så videre... Kort sagt så hadde vi alle en strålende og inspirert helg!!!!!



Her er Mariannes gule duk. Den begynte svært søtt, som bildet under viser, med yndig fløyel, silke, gjennombrutt gardinstoff, engelsk blonde... Men plutselig satte Marianne giret i fri, fant fram koksgrå tråd og brøt helt med det søte i quiltingen sin. Duken ble en original miks av søtt og tøft, tradisjonelt og fritenkersk.






Her er brede kanter med hekleblonde rundt lapper i oppløftende blått, turkis og sand...



... og applikerte fløyelshjerter med perlesøm på Lises duk.



Helgens morsomste: Avlagte boxershortser ble til pute sammen med lin, kord og vadmel.



Pute med midtparti av lapper i silke, sateng med mere. Svart innramming som senere fikk kantstikninger i farger fra midtstykket.



Quilting på gang. Lapper i fôrsilke, nervøs fløyel og bomull samt ymse funn fra Fretex. Damen hadde knapt quiltet før, og jeg var imponert.



Inger Lise bobler i vei. Bobler er et populært quiltemønster på kurs. Selv ble jeg glad over å få demonstrert den ånklie måten å sy 45 graders hjørner på av Inger Lise!!!



Vidunderlige blåfarger valgt ut av en nydelig dame med masse harmonisk blå energi i seg. Denim, ulike silker og bomull, hvis jeg minnes rett.

Det er like artig hver gang å se en kursgruppes dynamikk, det er aldri likt. Denne gangen var energien vennlig, åpen, mottagelig, interessert, glad og villig til å søke nye veier og løsninger. Vi koste oss glugg alle sammen. Hvis noen av dere kursvenner kikker innom, så skal dere ha hjertelig takk for engasjement og vennlighet!!!!!!

Viola da gamba

Oscar Wilde skal ha sagt noe om at sansning uten sjel er like lite verdt som sjel uten sanser. I en mer elegant formulering, selvsagt, han hadde jo på vei inn i USA intet at fortolle foruten sitt geni. Men uansett eleganteri eller ikke, det der med sansene og sjelen er sant.

Sjelens farge? Indigo. Eller, ikke egentlig sjelens farge, men fargen for kontakt med sjelen. Intuisjon, supersanser, mediumistiske evner: Indigo.



Og fargen for sanselig nærvær? Oransje. Glede, nytelse, kropp, varme, tilstedeværelse i smak og lukt og syn og hørsel... barnlighet og spontanitet, jordiskhet!

Jeg har hatt lyst til å kombinere de to i et teppe en stund. Indigo stoffer med oransje quilting. Begynte å legge ut indigo stoff. Men så tok liksom de fiolette over...



Men det var ikke egentlig det jeg var ute etter. Fiolett er en annen historie. En historie om inspirasjon og skaperkraft, men det var ideen og sanser og sjel jeg ville forfølge.

Da dukket et vidunderlig vakkert blomstret stoff fram fra bunken. Med forgylling og det hele. Og dermed var det oransje løpet kjørt, i alle fall for denne gang. Sånn kan det gå!



Det blir indigo og akva i stedet. Klipping pågår. Mere følger!

Vinterblomstring

Var fest i heimen forleden. Ballonger i hagen - og blomster i potta. Vinterblomster. Noe må man finne på mens man venter på at de virkelige blomstene skal driste seg fram!!!!!

Rett skal være rett: Ideen er ikke min. En nabo i et standsmessig kastell har store, stilige kar på trappa proppfulle av knusktørr lyng fra i fjor og vakre, sobre silkeroser. De gjør bare så indelrig susen, de rosene, og med nydelige lysslynger dandert omkring til jul. Min variant er, vel, mer IKEA for de spisstungede, eller mer livlig for dem med et velmenende sinnelag. Lyser opp gjør de nå uansett, blomstene!

Magikeren

Tekstilbilde ferdig i dag. Kort I i tarotstokkens store arkana: Magikeren.



Min versjon er sterkt Rider-Waite-inspirert, men med noen variasjoner.

Slik jeg opplever Magikeren, er han et menneske som evner å bli inspirert. I bildet mitt tar han imot kraft fra himmelen med den ene hånda...



... transformerer dem, koder dem så og si over til et jordisk språk, og manifesterer dem deretter i fast form.



I tarotbøker fokuseres det ofte på at Magikeren er innbegrepet av maskulinitet, fordi han manifesterer. Magikeren står for vilje til å skape. Og det er rett nok! Min Magikers "skapende hånd" har da også en klart bydende positur. Magikeren vil. Men en sann Magiker vil ikke bare sitt eget. En sann Magiker er åpen for veiledning, ideer, inspirasjon og kraft ovenfra, og har således også feminine egenskaper. Han tar imot! Og gir ut. Mottar, og skaper.

For meg er Magikeren et kretsløp. I Magikeren løper den personlige viljen sammen med universets. Det er ikke kun sin egen, personlige kake han meler, men selve skaperkraftens. Han får, og gir ut. Får, og gir ut. Igjen. Og igjen. Jeg har villet vise dette gjennom fargene i bildet. Magikeren får universell inspirasjon gjennom kronechakraet i form av lilla energi. Den strømmer gjennom solar plexus, det personlige selvet, hvis energi er gul. Og med et sterkt, jordet rotchakra med sunn rød energi, evner Magikeren å gjøre virkelighet av sine idèer.



I bakgrunnen sees sverdet, mynten, begeret og staven som symboliserer de fire elementene i tarotstokken. Sverd står for mental bevissthet, mynten for materie, begeret for emosjoner og staven for ren, fysisk livskraft. Det er disse fire grunnformene for energi vi mennesker lever gjennom på jorden, og det er dem Magikeren skaper sin verden med.

Det er rart. Allerede før min Magiker var ferdig, hadde jeg nye bilder av ham i hodet. Sterkere, mer maktfulle og med mer bevegelse. Men... jeg vet at jeg ikke vil få til å lage dem. Det er en pine, det der. Å ha ideer man ikke greier skape om til form. Men men! Jeg er nå uansett glad for inspirasjonen - og for at det tross alt henger en Magiker på kjøkkenveggen min.

Mere Josephine

Sykt barn... sykt barn... sykt barn... det er til å bli klin kokos hoppende sprø av. Sprø! Sprø! Sprø!!!!

Men gudskjelov og takk, selv de mest snørrete, hostende, survete unger sovner til slutt for natta. Og man er jo ikke annerledes skapt enn at man elsker det vesle vesenet for den lysalven det er, midt i syting og snørr:



"Sunbeam" av Josephine Wall.

Jeg liker Josephine Walls bilder! New age-kunst er ofte flat og kitchy. Josephine Wall balanserer på den eggen hun også, mellom skjønnhet og kliss, med varierende utfall. Men på en kveld som denne, etter 13 seige timer som tåretørker, rompevasker, albert-leser, konfliktmegler, massør, kokk, servitør, påkleder og alt det andre man gjør som forelder til et lite barn, gjør Josephines bilder godt.



"Silken spells"

I alle fall for meg.



"Dragonship"

Og jeg tenker det er ikke bare jeg som er trøtt og kjei og trenger til noe vakkert og lett i en vinterkveld????



Bildet over er "Butterfly tree". Jeg kjenner meg igjen i måten hun lar skapninger ta bolig i hverandre på; blader blir til sommerfugler blir til blader, og et menneske lever i treet. Slik har jeg også alltid opplevd naturen.

Takk til Josephine Wall som løfter min trøtte kveld, og takk til deg som kikker hit! Jeg håper du liker bildene, du også. Vil du se flere, trykker du her. Natta!